torsdag 19. august 2010

Bæreglede!

Å være bæremamma er veldig koselig! Her har vi bært fra Bradley ble født, og bæresamlingen består per i dag av elastisk sjal, mei tai og en formsydd bæresele.

Bradley har alltid trivdes godt i bæredingsene, helt fra han var en liten nyfødt tass har han fått se mye mer av verden enn det han hadde kommet til å sett nedi vogna, samtidig som han kunne snu seg bort og inn til mamman sin om det ble for mye inntrykk, og han sov alltid som en drøm i sjalet.

Her koser han seg i det elastiske Moby sjalet bare 1 uke gammel.


Det virker som om bæring har blitt veldig populært de siste årene, og det bæres over en lav sko både her til lands og i den vestlige verden generelt. Til og med i Hollywood har babybæring blitt noe av det hotteste en kjendismamma kan gjøre! (dog med litt varierende knytekunnskaper)
Og trenden har heldigvis fått seg et stort løft fra de grusomme Babybjørn selene som både er vonde å bruke og ikke noe ergonomisk gode for små skjøre kropper. De mest populære bæredingsene på markedet i dag er de som har blitt brukt i tusener av år i Afrika og Asia, og som er behagelig i bruk både for bæreren og barnet. De er ergonomisk utformet, barnet sitter bra med rumpa lavere enn knærne og unngår belastningsskader som f.eks kan pådras i en Babybjørn sele. Det er bare synd at ofte er det nettopp Babybjørn de fleste har hørt om når det gjelder bæring, jeg innrømmer at før jeg ble gravid selv og før jeg hadde satt meg inn i temaet, kjøpte jeg en Babybjørn til en gravid venninne. I dag kan det ikke falle meg inn å bruke en BB, jeg får rett og slett vondt i magen når jeg ser en unge sitte som på en sykkelstang på mamma eller pappas mage. Fremover. En tilnærmet nyfødt baby bør absolutt ikke sitte fremovervendt, uten mulighet til å skjermes fra altfor mye inntrykk på en gang.

 Det virker som om Babybjørn har begynt å skjønne tegninga, for nå er den nye Babybjørn Comfort på markedet, en klar forbedring med bredere sittedel, men de har fremdeles langt å gå før de kan nevnes i samme åndedrag som de gode formsydde selene.

Nok om det. Det viktige her er vel at man bærer. Og NEI, en baby blir IKKE bortskjemt av å bæres. Tvert om. Det knytter mor og barn /far og barn tettere sammen, barn har som nevnt blitt båret i mange tusener av år i andre kulturer. Man kan til og med amme mens man bærer, helt diskret og uten innsyn!

Her koser de nybakte foreldrene seg på restaurant mens Bradley 1 mnd sover som en stein på mammas bryst.

Og ingenting er vel bedre enn å faktisk få gjort noe hjemme uten at avkommet hyler og skriker! Nå når Bradley er blitt 8 måneder, synes jeg rett og slett det er supert å hive han på ryggen mens jeg svinger støvsugeren eller tømmer oppvaskmaskinen. Og lillegutt følger spent med. Eller tar seg en lur. Alt etter som.
 Praktisk!! Og jeg føler vi knytter bånd på en helt spesiell måte, kropp mot kropp.
Det er bevist at oksygenmetningen på nyfødte går opp når mor bærer babyen inntil kroppen, og roer seg ned. Kolikk barn trenger ofte mye bæring, og en bæredings gjør saken biff, pluss at man i tillegg får hendene fri til andre sysler! Lyden av mammas bankende hjerte er helt sikkert behagelig og velkjent fra 9 måneder innomhus!

Nybakt bæremamma på jentemiddag med Bradley ca 4 uker sovende på magen


Ryggbæring i Mei Tai, Bradley er 5 mnd
Jada, jeg har vogn også, og den ble brukt, mest fordi Bradley ble født midt på tjukkeste vinteren, og jeg var ikke helt drevet med utendørs vinterbæring med en nyfødt. Og det faktum at jeg var beæret med en nybakt bestemor som rynket nesen om så mye som nesetippen på den nyfødte bylten vistes mens vi oppholdt oss utomhus. Alt i beste mening, I'm sure.
Men i dag brukes vogna minimalt. Han får fremdeles sine daglige lurer ute i frisk luft i vogna. Men når det gjelder ut på tur er det bare så ufattelig mye enklere å hive bæredingsen i bilen enn å drasse på vogna som veier 17,5 kg! Og mest av alt, det er så mye triveligere for Bradley som elsker å følge med rundt seg, samtidig som han vet at han er trygg nær mamma.

Det er litt øvelse med knyting av sjal og Mei Tai, men etter litt prøving og feiling får man det til, og man finner ut hva som funker for seg og sin baby. Jeg knotet masse i begynnelsen, og var frustrert mer enn en gang over at han ikke satt riktig eller belastningen føltes feil på kroppen min. Men tilslutt faller det på plass, og man knyter på seg babyen sin på et blunk!
Bobby er ikke glad i all knytingen involvert med f.eks Mei Tai, så derfor ble en formsydd Beco kjøpt inn, som pappa-bæretøy. Men han er enda ikke like frelst på bæringen som jeg er. Forhåpentligvis med tiden. For jeg kommer til å bære lenge. Og jeg driter mest i alle som sier jeg skjemmer han bort eller gjør han om til en mamma-dalt. Jeg gjør barnet mitt trygt, og får det til å føle seg nær og elsket på en måte jeg synes er utrolig fin.

Magebæring med Mei Tai

Men mest av alt har jeg fått masse positive tilbakemeldinger hver gang jeg er ute og bærer. Det er ikke en gang at vi er ute på vift at vi ikke får koselige kommentarer om hvor flott det ser ut når vi bærer. Og hvor nydelig Bradley er. Of course. Hehe... Og kanskje, håper jeg, at vi har ført til at flere får opp øynene for hvor herlig bæring er! Og at det finnes mange, mye bedre alternativer til Babybjørn! For det er masse å velge i på bærefronten, ikke bare de 3 alternativene vi personlig bruker. Det finnes en bæredings for alle, stor eller liten, bred eller smal, det er bare å prøve seg frem, og i de store byene holdes det ofte bæretreff hvor man kan få prøve før man kjøper, noe som kan være praktisk, særlig når det kommer til f.eks formsydde seler.
For ikke å snakke om alle de forskjellige design og farger man kan velge i! Utvalget er uendelig!! Og kan man rocke litt på symaskin skal det visstnok være en smal sak å faktisk sy sin egen Asiatiske bæresele, men undertegnede skal ikke skryte på seg denne evnen....
Bradley 8 mnd, sover godt på tur i formsydd bæresele, Beco.
For dere som er interesserte i å finne ut mer om det å være bæremamma kan jeg anbefale bæreforumet tettinntil.no Der finner man masse god informasjon om bæring og bæredingser, samt man kan utveksle erfaringer og høste råd og tips for hvordan å mestre bæringen på tryggest og beste mulige måten.

Bradley observerer verden på ryggen i formsydd med sovehetta på


Det eneste negative jeg kan komme på i farta er at jeg får lyst på nye dingser i tid og utide....mens Bobby mener vi har mer enn nok av dem... Og de er ikke akkurat det jeg kan kalle billige, men som man sier i en viss reklame, kosen er PRICELESS!!

Magebæring i Beco



Ryggbæring med Beco


Det er så hærlig å være bæremamma!

tirsdag 10. august 2010

Å miste en følgesvenn...

Vi måtte avlive den nydelige, snille trofaste schæfer hunden vår for 6 dager siden, og vi sliter maks.
Jeg visste det kom til å bli vanskelig, men jeg hadde aldri i livet trodd at sorgen kom til å bli så lammende. Hun var syk, hun har alltid slitt med ørebetennelser, men de siste 6 månedene var det så ille at hun gjorde ikke noe annet enn å skrape seg til blods i ørene, og etter behandlinger hele livet sa veterinæren at det var ikke mer å gjøre for å få fikset problemet. Ørene hennes var nesten igjen-kokset av arrvev, og hun måtte ifølge dyrlegen inn til rens i narkose en gang i uken, noe som sier selv ikke funker over lengre tid, verken for hunden eller økonomisk, og uten at det kom til å hjelpe noe nevneverdig.



På slutten hadde hun så vondt at hun spiste ikke, spydde og klødde og gikk sidelengs i stua mens hun ristet og klødde på ørene. Vi renset og medisinerte flere ganger om dagen, men bedre ble det aldri.

På toppen av det hele var hun ikke helt fortrolig med Bradley enda, og nå når han begynte å røre på seg og bli mobil, var det vanskelig å holde øye på hunden og babyen til alle tider.


Så vi kom fram til at det var på tide å la henne slippe å lide mer.



Men nå synes jeg det er så hardt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Hver gang Bradley sover sitter jeg bare her og gråter og gråter.
Å se den livløse kroppen hennes, det kjentes ut som om verden brast.
Hun er begravet i hagen vår, og har fått et fint lite gravsted, men jeg sitter her og angrer. Gjorde vi alt? Var det den rette beslutningen?
Huset er tomt og stille, og alt er bare trist og uutholdelig.




Dagen etter skulle jeg lage middag med kylling fileter, og jeg innså at jeg hadde ingen å gi avskjæret til, og jeg fikk helt hetta. Klarte ikke å hive det, måtte få mannen til å kaste det for meg. Så der sto jeg, og skar kylling fileter mens tårene bare rant.













Vi har laget et fint lite gravsted for henne og har bestilt en liten gravstein som ser ut slik:




Hun ble lagt til hvile med favoritt-lekene sine, griseører og masse bilder av oss og henne.
På en måte ønsker vi at hun skal "komme tilbake" og være i huset sammen med oss, for det er umåtelig kaldt og trist her nå uten hennes nærvær.
Men samtidig ser jeg for meg at hun er nå et helt annet sted, et lykkelig sted, hvor hun får løpe etter laser-prikken alt hun orker, og får spise så mange griseører hun bare vil!

Sleep tight angel pie, it's nappy time.